I 2017 så jeg de to første Jeepers Creepers-filmene og det var samme år som film nummer 3 så dagens lys. Nå er det sommer og tid for å ta igjen det fortapte. Derfor ble jeg glad når jeg kom over filmen på Blockbusters leietjeneste. Nå er ikke Jeepers Creepers-filmene noen favoritt hos meg, men det er noe litt magisk over eldre skrekk fra millenniumskiftet. En tid der dataeffekter var på vei inn og verden sa morna til praktiske effekter. Senere har filmfolka lært at praktisk ofte ser best ut om det er gjort på rett vis, men det er en annen historie. Uansett så er dette en passe grei skrekkfilmserie som har holdt seg passe fint. Og nå er det kommet hele fire filmer i serien og kanskje flere er på vei?
Denne tredje filmen begynner med ravner som flokker seg på samme måten som første film. Med det får vi litt uhyggelig skrekkfølelse. Like etter jager en mørk og flygende skapning noen ungdommer. Han kaster en spesiell ninjastjerneaktig gjenstand gjennom luften så den kutter opp sine offere. I le av mørket flyr skapningen rundt og prøver å få seg noe menneskekjøtt. En ung mann og en mann i bil er de som får gjennomgå først i filmen. Tredje film tar plass rett etter handlingen i første eteperiode for creeperen. Creeperen minner litt om en djevelsk og ond Predator-aktig skapning som spiser for å få evner og bli sterkere.
Forrige Jeepers Creepers-film før denne kom i år 2003. I 2006 ble den tredje filmen så vidt påtenkt, men det tok over 11 år før den ble en realitet. Så kan man kanskje lure på om filmen var verdt ventetiden? Denne filmen har den superlave score 3,9 av 10 på IMDB med 24 500 som har stemt. Bare det i seg selv kan skremme bort noen og enhver. Jeg tror nok ikke jeg hadde sett filmen om jeg ikke hadde sett de andre før dette. Med den scoren i mente forventet jeg en sen Hellriseroppfølgerkvalitet, men dette er dog en del bedre enn det. Regien er ved , som er samme filmskaper som gav oss de to foregående filmene. Med det i mentet trodde jeg kanskje at dette kunne bli en grei skrekktidstrøyte.
I starten får vi bare se deler av ‘Creeperen’ og det er mye bruk av mørket for å bare vise omrisset av den skremmende karen med den skumle bilen. De beste scenene i filmen er rundt Creeperen, så faller de andre scenene rundt de menneskelige rollefigurene mer sammen. Filmen er også veldig typisk skrekkfilm med klisjemessig skuespill og en rekke elementer som bare skrekkfilmfans klarer å omfavne. Den hese og dype stemmen til han som kjenner Creeperen og Creeperen som kjenner ham, er en del av filmen og med på å skape litt mørk stemning.
Konklusjon
Om du likte de foregående filmene er dette noe du greit kan se. Monsteret er litt gøy og fremdeles litt originalt, men det er for lite nytt kjøtt på beinet i tredje omgang som vi ikke har sett før. Det er dog gøy med den latterlig teite men også deilige pickupmonterte ‘chaingunen’. Gjett om den blir brukt mot monsteret? Skuespillet i filmen er helt okei og det er ikke der dette skorter mest. Føler at det er skrekken som binder filmen sammen mer enn rammehistorien rundt som sliter mer. Det gjør at filmen kan føles litt småkjedelig i partier der det ikke skjer så mye annet enn dagligdagse ting som ikke gir mye tilbake til filmfortellingen. Men til tross for dette synes jeg denne filmen ikke var så slapp at den fortjente 3,9 av ti på ratingen. For meg var dette ikke blant de verste skrekkfilmene jeg har sett. Da synes jeg dette hadde mer å by på enn Hellraiser oppfølgerne etter nr tre i rekken og også de fleste Children of the Corn-oppfølgerne.
Dette føles som en første rundt om igjen, bare med mindre oppfinnsomhet, som er noe som kan sies om en god del av filmene i skrekkfilmseriene som finnes der ute. Det kunne også vært mer av både skrekk og skrekkfilmstemning i filmen og det meste av filmen er det litt stille før stormen-følelse, uten at stormen bryter skikkelig ut. Klisjeene sitter også tungt i filmen. Men uansett er det litt gøy å se skrekkfilmer av dette formatet også. Det er noe eget med slike skrekkfilmserier som fortsetter og fortsetter selv om det ikke er mye å bygge på annet enn at filmselskaper tenker å tjene litt ekstra ‘grunker’ til litt salt i grøten. Mulig jeg er litt snill, men jeg ruller en meget forsiktig treer på terningen for en film som begynner ganske lovende, men som går seg noe fast i midtdelen og tar seg noe opp igjen mot slu*tten der vi får oppleve mer av moroa vi kom for.
[ Jeg leide filmen på streaming på Blockbuster.no ]
